Gå til hovedinnhold

Helene Uri : Rydde ut – Gyldendal, 259 sider


Publisert i Altaposten 4. oktober 2013 



Kan store mengder sølvtøy virkelig fordrive skam?

Den kjente forfatteren og professoren Helene Uri har skrevet en bok som angivelig handler om Finnmark. Uri fikk nylig vite at hennes farfar kom fra Bismervik på Sørøya,  og at hans far, altså forfatterens oldefar, var sjøsame. Uri har lyst til å skrive om Finnmark, og hun lager en hovedperson  som hun døper Ellinor, og lar henne jobbe med samisk språk i en ikke navngitt by i Finnmark.

Dette er grunnrisset i romanen. Uproblematisk, kanskje. Men så dør forfatterens mor, og Helene Uri som har lovet sin venninne å aldri skrive om seg selv, bryter dessverre dette løftet og fletter hovedpersonens opplevelser  sammen med egne opplevelser, og gjør med dette Rydde ut til en sammensurium av en roman.  Boka er både fiksjon og selvbiografi, og for en leser som vanligvis skyr selvbiografier liker jeg dårlig denne sammenblandingen.

Ellinor, hovedpersonen i fiksjonen og Helene Uri, hovedpersonen i selvbiografien er beskrevet så likt, og har så mange felles referanser at det blir uryddig, kjedelig og fantasiløst.

Snobbete

Leseren skal vite at selv om det en gang fantes en oldefar i Finnmark, en sjøsame, så er det langt unna den virkeligheten Helene Uri selv har vokst opp i. For hun kommer fra en familie med titler, fine møbler og mengder med sølvtøy.

Det som ga meg størst problem var følelsen av at forfatteren var nødt til å fortelle leserne for en fin familie hun stammer fra. Hun overlesser oss med informasjon fra morens side av familien, i en bok som hun vil skal handle om farens side av familien. Men for meg virker det som om det må dyttes på med fine ting, fine titler og mengder med sølvtøy før vi kan bevege oss nordover mot Bismervik.

Skam

Kan hende er jeg skuffet over denne romanen fordi jeg hadde forventet å lese om en kjent forfatters jakt etter samiske aner, og det jeg opplever å få servert er en kjent forfatters forsøk på å skjule skamfølelsen fordi hun har samiske aner. Eller er jeg for streng? Fordi jeg er finnmarking med både sjøsamisk og kvensk blod og med null interesse for sølvtøy,  kan det hende jeg ikke klarte å lese denne boka med all den kjærlighet og romslighet som den kanskje hadde fortjent.

Jeg ser nemlig at boka også har gode kvaliteter. Det er tøft av Helene Uri å vise frem sin sårbarhet og sin sorg etter morens død, og selvfølgelig er språket godt. De ville ikke vært en Helene Uri roman hvis så ikke var tilfelle.

Terningkast 4 

Kommentarer

  1. Interessant omtale. Jeg har et ambivalent forhold til hele romanen, enda jeg ikke har lest den ennå. Jeg har imidlertid lest mye om den, og tror den skal få stå i hylla enn sålenge. Ferdigleste nettopp En dåre fri av Beate Grimsrud og det var den beste selvbiografiske romanen jeg noensinne har lest. Noe sier meg at jeg skal drøye det lenge før jeg leser min neste, for Grimsrud's bok kan jeg leve lenge på. Fine helgen til deg :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. En dåre fri er fantastisk. Husker jeg leste den på 5 timer - hentet meg verken vått eller tørt som vi sier her i Finnmark :-) God helg til deg også!

      Slett
  2. Hm, jeg har tenkt å lese denne, selv om både du og Line , sikkert helt berettetiget, har deres innvendinger,,
    men det blir sikkert ikke før en god stund fremover.. God helg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du må lese og så får vi se hva du syns. Har ikke lest Line sin anmeldelse, men det må jeg gjøre skjønner jeg - spesielt hvis hun også hadde innvendinger. God helg til deg også i Sør-Amerika :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.